Jeg ser ingenting, alt er så, skyete her oppe. BANG! SKVÆÆK! Jeg kræsjet i en måke, nå sitter jeg fast i øyevippene på måken. Jeg har ikke noe annet valg en å bli med dit hvor måken fører meg. Endelig kom vi ut av de skyene, men nå er måken på vei rett ned mot vannet. Det går farlig fort her, G-kraftene dytter meg bakover imens måken gjør seg tynn og avlang som en missil. Festet mitt begynner og glippe, swoosh! Jeg er fri fra måkens øyevipper. Sekunder senere treffer måken vannflata med ett splash. Bakken nærmer seg meg sakte men sikkert. Men plutselig blir jeg sugde fort noen meter nedover, så daler jeg, igjen blir jeg sugd fort nedover, jeg tar en rask titt under meg og der står en gigantisk pustende og pesende elg! Jeg kan se de store mørke neseborene til elgen, som to svarte hull som åpner og lukker seg i jevnt tempo.
Plutselig er jeg omringet av mørket.... Lange snårrete nesehår kiler meg i elektronene, jeg kan håre elgen brumme og grynte, ATSJOOO! Ut av neseboret på elgen suser jeg i en heidundranes fart, før jeg sakte men sikkert bosetter meg på et lavtliggende eikeblad. Endelig, nå skal jeg sitte her å slappe av...........
BÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!
???
Å nei, here it goes again......
