Naturfag Arv og gener uke 9

Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).

Kjønnscellene dannes fra stamceller i eggstokkene og testiklene. Stamceller er celler som kan brukes hvor som helst. Stamceller er uspesialiserte celler som har evne til å dele seg og være opphav til spesialiserte kroppsceller.

Nesten alle celler i kroppen inneholder 46 DNA-molekyler, mens kjønnscellene (eggceller og sædceller) inneholder bare 23 DNA-molekyler.

Jeg vet hva genenes "rolle" er

Et gen er en liten del av et DNA som inneholder oppskriften på et bestemt protein. Genenes rolle er å bestemme egenskapene og utsendet vårt.

Jeg kan forklare oppbygningen av et kromosompar

Nesten alle menneskeceller har 46 kromosomer, hvor to og to er homologe og danner par. To homologe kromosomer har lik lengde, og de inneholder gener for de samme egenskapene. Det er tilsammen 23 kromosompar i hver celle. Det ene kromosomet kommer fra morens eggcelle og det andre fra farens sædcelle.

Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.

ja, men jeg må ha krysningsskjema.


Dominant sykdom
A - sykdomsfremkallende genvariant (dominant)
a - normal genvariant (recessivt)

Recessiv sykdom
B - normal genvariant (dominanat)
b - sykdomsfremkallende genvariant (recessivt)

Jeg kan forklare ”arvelige sykdommer”.
For at barnet skal få en dominant arvelig sykdom, holder det at bere EN av foreldrene har den sykdomsfremkallende genvarianten.

For at barnet skal få en recessiv sykdom må BEGGE foreldrene ha den sykdomsfremkallende genvarianten.

Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.

Cystisk fibrose er en recessiv sykdom som fører til at kjertlene skiller ut et seigt slim som kan tette igjen lungene. Det er også vanlig med gjenntatte infeksjoner. Forventet levealder for folk med CF er 40-50 år.

Huntingtons sykdom er en dominant sykdom som medfører produksjon av et unormalt protein som dreper hjerneceller og gir en alvorlig form for hjernesvinn. Sykdommen bryter vanligvis ut ved 35-40 årsalderen, og levealderen er i gjennomsnitt 15 etter utbruddet.

Jeg vet forskjellen på «arv» og «miljø» og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av «arv», «miljø» og «arv og miljø».

Kunn bestemt av arv: øyenfarge, fargeblindhet, downs syndrom
Kunn bestemt av miljø: analfabet, kort hår, kristen
Bestemt av arv og miljø temperament høyde musikalitet

Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet (DNA). Mutasjoner kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av radioaktiv stråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi.

Naturfag, celler og gener uke 7

Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør.

Cellemembranen er en hinne som omgit celleinnholdet og kontrollerer stofftransporten inn og ut av cellen. Stofftransporten foregår gjennom spesielle proteinkanaler.

Cellekjernen inneholder DNA, cellekjernen er omgitt av en hinne, kjernemembranen, som er gjennomhullet av porer.

Mitokondrien har sitt eget DNA. I mitokondrien spaltes enkle næringsstoffer til vann, karbondioksid, og energi, samtidig som oksygen forbrukes.

Ribosomer bygger opp proteiner fra aminosyrer etter oppskriften i genene. Noen ribosomer flyter fritt i cytosol, mens andre er festet til det indre kanalsystem.

Cytoplasmaet er alt innenfor cellemembranen unntatt cellekjernen. Inneholder organcellene og en seig væske som kalles cytosol.

Det indre kanalsystemet er et system av membrandekte rom som står i kontakt med hverandre. Kanalsystemet er et system av membrandekte rom som står i kontakt med hverandre. Sorterer og transportere proteiner rundt i og ut av cellen.

Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av.

Et DNA er et arvematerialet inne i en cellekjerne som består av lange trådaktige strukturer. Disse trådene er DNA. Hos mennesket er det vanligvis 46 DNA-molekyler i en celle. DNA danner en dobbel spiral omtrent som en spiralsnodd stige. Sidene på stigen er bygd opp av sukker og fosfatgrupper. Stigetrinnene er bygd opp av basepar. Det finnes 4 forskjellige basepar: adenin (A), tymin (T), cytosin (C), og guanin (G).

A danner alltid basepar med T. Og C danner alltid basepar med G.

Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og et DNA.

Et gen er en liten del av DNA som inneholer oppskriften på et bestemt protein. Proteinene er med på å bestemme egenskapene våre. Genene utgjør bare 3% av DNAet. Et menneskelig DNA har tilsammen over 30 000 gener.

Naturfag rapport 06.02.08

Naturfag rapport: Gener og arv

Hensikt:
Hensikten med forsket var å se hvordan øyefarge kan arves, ved å bruke mynter som modeller for genene.

Utstyr:

En femtiøring og en enkrone
sprittusj
plastkopp

Fremgangsmåte:

Vi startet med å skrive på en B (dominant) og en b (recessivt) på hver side av femtiøringen og enkroningen. Deretter satte vi opp en tabell med de forskjellige mulige utfallene: BB, Bb, og bb.

Så puttet vi kronen og femtiøringen oppi koppen og kastet femti ganger mens vi noterte hvert utfall.

Resultat:

Etter 50 kast ble resultatet seende slik ut:

BB: 16 stk.
Bb: 26 stk.
bb: 8 stk.

BB: 32%
Bb: 52%
bb: 16%




Spørsmål:



Hva kommer det av at så mange i klassen har blå øyne til tross for at anlegg for brune øyne er dominant?



Det er jo ikke sikkert at alle brunøyede har BB selv om de har brune øyne, de kan ha Bb. Hvis begge foreldrene har Bb er det 1/4 sjanse for at ungen blir blåøyd. Hvis begge har BB blir den brunøyd. Men hvis den ene foreldren har BB og den andre bb, er det 50% sjanse for hva slags øyne ungen får.




Kan blåøyde foreldre få brunøyde barn?

Nei. Hvis ikke det er genfeil da.

Konklusjon:

To blåøyde foreldre kan ikke få en brunøyd, to brunøyde KAN få begge deler. I andre tilfeller hvor foreldrene har forskjellige øyenfarger er det helt random hva man får.